Reiseblogg fra Travellerspoint

Madrid 2014

sunny 30 °C

Den følelsen du får når du kommer ut av flyplassen i Madrid er enorm. Her reiser du fra 15 grader og regn i England og lander til 30 grader og sol i Madrid.

Og det er bare begynnelsen, for det skulle bli en varm helg i Europas fotballhovedstad.

Santiago Bernabeu

Rett fra flyplassen gikk turen videre til Real Madrids hjemmebane, Estadio Santiago Bernabeu.

Og det var en syk følelse å komme inn på stadion som rommer cirka tre ganger så mye som Ullevaal Stadion. Hele 81 044 tilskuere har plass inne på den storslåtte storstua.

Videre gikk turen gjennom museet og det innholdsrike troferommet. 9 Champions League-trofeer, 32 ligatrofeer og 19 Copa del Rey-trofeer er noe klubben kunne skimte med. Og i år kan de ta enda et trofe, når de møter Atletico Madrid i Champions League-finalen i Lisboa den 24. mai.

Etter en stund med trasking kom vi ned på bakkeplan og sto foran benken der Carlo Ancelotti står den dag i dag. Videre gikk vi inn i spillertunellen, hvor blant annet Cristiano Ronalde, Gareth Bale og Iker Casillas spaserer hver kampdag, og til slutt ender vi opp i selve garderoben til klubben før turen gikk til bortegarderoben og igjennom presserommet. Til slutt endte vi opp i supporterbutikken før det endelig var av gårde til hotellet vårt.

Eurovision
Etter å ha sjekket inn tok vi så turen ned for å ta et raskt besøk på Estadio Vicente Calderón. Nok en massiv stadio i Madrid, som har plass til 54 907 tilskuere. (Mer om Vicente senere).

Men det var kun en kort tur innom stadion og supporterbutikken på lørdagen, hvor jeg endte opp med å kjøpe en nøkkelring.

For lørdag var nemlig satt av til noe helt annet enn fotball. Vi skulle se Eurovision og kose oss med et par cervezas.

Ja, vi så Eurovision, men jeg skal ikke nevne stort annet enn at vi ikke likte vinnersangen. Spania sin sang, «Dancing in the Rain» med Ruth Lorenzo, var den beste i mine øyne.

Etter Eurovision tok vi turen ut for å se hva lokalområdet rundt Puerta de Toledo (der hotellet lå) hadde å by på.
Vi møtte en Atlético-fan fra Glasgow og tok turen for en hyggelig prat på en lokal pub før vi tok kvelden etter en lang reisedag.

Pre-match
Søndag morgen og det var kampdag. Jeg skulle debutere med spansk fotball live og vi skulle se Atlético kjempe om ligatittelen på Vicente Calderón (VC fra nå). Der kom Malaga på besøk, men først var det en tur for å spise mat på Pans company.

Vi møtte to norske fans ved Puerta del Sol og tok turen for å spise fantastisk mat på Pans. Videre tok vi taxi ned til VC for å oppleve livet rundt stadion før kamp.

Og for et liv det var. Allerede 1 ½ time før kampstart var det stappa med folk som lagde liv og leven rundt stadion. Jeg lar egentlig bare bildene tale for seg selv her.

Vi hentet så billetter som lå klare til oss før vi tok oss inn på stadion.

Og for en laaaang tur det var for å komme til setene. Mens Santiago Bernabeu i det minste har rulletrapper, så var det kun trapper vi fant på VC. Og vi skulle til toppen. Helt til toppen.

Etter en etasje med vandring tok vi en pustepause og så nok en gang utover på livet rundt stadion, før vi tok oss opp til setene våre. Vi hadde kun to seterader bak oss, så kan godt si at vi ikke kunne kommet stort høyere opp.

Du tenker kanskje: Så høyt oppe? Det må være langt ned til banen da?

Ja og nei. Det var et godt stykke ned til banen ja, men utsikten var fantastisk og du så stort sett alt du trengte å se på banen. Det var med andre ord ikke noe problem å få med seg kampen.

For en spenning
Og for en kamp det skulle bli den 11. mai 2014. En dato som kunne godt inn i historiebøkene som tidenes dag for Atlético.

Men Malaga. De ville det anerledes.

Kampen er i gang etter en fantastisk stemning og hymne fra Atléti-fansen.

Tverrliggerskudd fra David Villa og store sjanser til et Atlético-lag som sakte men sikkert så ut til å male Malaga i senk.

Så skjedde det. Etter at hele stadion hadde jublet for at Celta Vigo hadde tatt ledelsen mot Real Madrid fikk vi se Atléticos største mareritt.

Toby Alderweireld tabbet seg ut og Thibaut Curtois kom stormende ut. Hvorfor han kom ut vet jeg ikke, for jeg tror det hadde vært bedre å bli stående. Med Curtois ute av spill headet Samuel Garcia Sanchez inn 0-1 og VC ble stille.

Så skjedde det andre veien. Atélico hadde stanget og stanget mot en god Willy Caballero i Malaga-målet. En corner ble slått inn og Alderweireld gikk til værs. Han stanget inn utligningen og 1-1. VC eksploderte.

15 minutter senere jubler plutselig en del av tribunen. Rundt oss hører vi «Elche, Elche, Elche». Alle trodde Elche hadde scoret mot Barcelona. Men dog ei. De jublet for at nettopp den kampen var ferdig og hadde endt 1-0. Dermed trengte Atlético kun ett mål for å vinne La Liga 13/14.

Og det var så nære, så nære.

Fire minutter på overtid kom innbytter Adrián til en skuddmulighet. Hele VC reiste seg og var klare for å juble. Ballen hadde retning mot krysset og hele stadion så ligagullet vente på de. Et seriegull som ville vært det første til klubben siden 1995/96. Men en person ville det anerledes. Mr. Cabellero slang seg så lang som mulig og fikk slått ballen til corner. Hvordan han reddet den vites ikke, men han gjorde dessverre det.

Det var det siste som skjedde og La Liga vil dermed avgjøres i siste serierunde mellom Barcelona og Atlético.

Malaga kom til Madrid for å få poeng og de lyktes. Fra første sekund begynte de med drøying av tiden og når dommeren la til kun fem minutter i andreomgang reagerte jeg. Burde minst ha vært 10-15 minutter.

Etter at dommeren hadde blåst av kampen ble hele stadion bare sittende igjen. Ingen skjønte noenting. Var det virkelig over? Hadde virkelig Atlético missbrukt sjansen til å bli mestere på hjemmebane? Det så ut til at det var mye som gikk rundt om i hodene på folk.

Avgjøres på grunnlovsdagen
La Liga vil avgjøres i siste serierunde mellom de to lagene som ligger på toppen av tabellen for første gang siden 1951. Barcelona tar imot Atlético på Camp Nou til kanskje en av tidenes oppgjør i La Ligas 86 år lange historie. Og oppskriften er enkel. Barcelona-seier og Barcelona vinner ligaen på innbyrdes oppgjør. Atlético-seier eller uavgjort derimot. Det gir Atlético-gull.

Man kan leke mye med statistikk, men faktum er at Neymar er eneste Barcelonaspiller som har scoret på Atlético i år, og på de fem oppgjørene de to lagene har spilt har det endt med fire uagjorte og en Atlético-seier (1-1, 0-0, 0-0, 1-1 og 1-0 til Atlético).

Og når avgjøres La Liga 2013/14. Den avgjøres 17. mai. På Norges grunnlovsdag.

Glem den ordinære feiringen av grunnlovsdagen i år. Ja, det er 200-års jubileum, men dog ei. Jeg skal se fotballkamp, ikke feire grunnlovsdagen.

Klokken 18:00 norsk tid skal jeg sitte klar på puben i Southampton med Atlético-jakke og skjerf. PS! Det gjør da lite. Atléti har nemlig samme farger som det norske flagget. Rødt, hvitt og blått.

¡Aupa Atléti!

Flere nordmenn
Etter kampen kjøpte jeg meg en Atlético-jakke før vi tok turen til byen for å ta et par cervezas. Det med flere nordmenn.

Vi hadde håpet på å kunne ta turen til Neptuno for å feire Atléti-gull. Den planen endret seg dessverre, men vi fikk da tatt turen innom et par forskjellige pub-er i Madrid. Til slutt endte vi opp på en irsk pub som viste Rangers mot Pittsburgh i NHL-sluttspillet.

Sightseeing i Madrid
Dagen for avreise. Siden jeg ikke skulle reise hjem før på kvelden tok jeg metroen til Serrano og tok en spasertur derfra nedover gatene mot hotellet igjen. Jeg så mye forskjellige ting som Plaza Mayor, slottet, Madrid Cathedral Gran Vía og mye mer på veien.

Til slutt kom jeg tilbake på hotellet etter 4-5 timers vandring med pit stop på tapas restaurant og et par cervezas på veien. Derfra gikk veien videre til flyplassen.

Positivt og negativt
Det er både positive og negative ting å si om Madrid og Spania.

Språkbarrieren er en stor utfordring. Ekstremt få snakker engelsk, så det er ikke lett å komunisere med hverandre.

Varmen gjorde oss litt gale første dagen, men etter å ha vendt oss til den, så var det ikke lenger et stort problem.

Prisnivået er et stooort pluss. 1 euro for en øl kan man ikke klage stort på.

De to beste lagene i Europa spiller fotball i Madrid, så det er den store fotballhovedstaden.

Metroen kjører feil vei av det vi er vant til i Oslo. Du står på perrongen og metroen ankommer fra feil side av det vi er vant til. Ellers er metrosystemet enkelt og greit å forholde seg til. Få problemer med å finne frem i Madrid.

Så var reisen over. Jeg skulle hjem og Madrid-opplevelsen for denne gang var over. Nå venter nye uker i Southampton før jeg tar turen hjem til Norge igjen i midten av juni.

Til slutt vil jeg nok en gang minne om kampen den 17. mai. Anbefaler alle å droppe 17. mai-feiringen i år og heller ta turen på en pub for å se Barcelona mot Atlético Madrid klokken 18:00. Du kan jo fortsatt få feiret 17. mai før kampen.

¡Aupa Atléti!

Skrevet av andreaskb 03:37 Arkivert i Spania Tagged barcelona madrid santiago de real bernabeu calderon atletico vicente

Send via e-postFacebookStumbleUpon

Innholdsfortegnelse

Vær den første som kommenterer.

Denne blogg innlegg er nå stengt for kommentar for de som ikke er medlem av Travellerspoint. Hvis du er medlem kan du logge inn for å reagere.

Enter your Travellerspoint login details below

( Hva er dette? )

Hvis du ikke er Travellerspoint medlem kan du gratis bli medlem.

Bli medlem av Travellerspoint